Hverdagen etter barn

Hei ♥

Jeg har sittet og tenkt. Nei, det ble feil. Jeg har tenkt mens jeg vasket klær, lette etter en smokk og passet på at Adrian ikke skulle klatre ut av sengen. Sånn var det. Da tenkte jeg på hvor mye som forandrer seg etter man får barn. Det er ikke det at det er et barn i huset som er den størte forandringen, det er alt de lurer med seg.
Før snaskerullen min ble født, trengte jeg ikke kjøpe større skittentøyskurver fordi det var en umulighet å se en ende på den jeg hadde. Tenk det, det var faktisk umulig å vaske så mye klær, så jeg måtte heller kjøpe en større skittentøyskurv! Nå er den også overfylt, så jeg vurderer sterkt å innrømme nederlaget og gå ned i boden og hente opp tørketrommelen igjen.

Jeg har også tatt meg selv i å unngå innkjøp av lyse klær. Etter tjue bomkjøp har jeg innsett at kampen er tapt. Det er ett måltid, det, så er den toppen ødelagt. For oransje, blandet med noe olje, blandet med noe jeg ikke kan huske å ha laget, setter nemlig igjen noen flekker som ikke går vekk. Vanish, omo, flekk-stifter....bare tull! Kom hit og fjern flekkene Adrian lager, så skal jeg markedsføre merkene deres til tidenes slutt, for det produktet kan umulig eksistere.



Jeg hadde heller aldri det problemet at jeg måtte lete frem en smokk fort som f, før det klikket for en liten hobbit. Mitt største leteproblem var hårstrikker, men nå tar jeg heller tape i håret enn å miste en smokk. Vi har vel kanskje kjøpt 100 smokker siden pølsa ble født. Nå vet jeg hvor en, kanskje to, befinner seg.

Det å stå opp mens hanen enda ligger og drar seg, hadde jeg heller ikke helt sett for meg. At det å få sove til seks er en glede, er faktisk sykt. Før syns jeg å stå opp klokken syv var slitsomt. Nå står jeg på kjøkkenet, kun iført sokker og en t-skjorte på feil vei, i fem tiden og prøver å la være å sovne mens jeg lager frokost. Man skal ikke spise frokost klokken fem. Klokken fem sover man!! Eller ikke.

Tråkke på lego eller andre jævel-leker er også noe jeg helst ville ha unngått. Det er da du vil skrike de verste ordene du kan, men som vil medføre at barnevernet kommer og tar barnet ditt, så du skjønner at det ikke går. Derfor biter du det i deg, får tårer i øynene og tenker på hvor du skal brenne den helvetes legoen.
Når man da endelig har fått liv i foten igjen, tråkker man på en drue el. og sokkene må skiftes. Igjen. Det er ikke bare bare å skifte sokkene sine hele tiden, fordi man har ikke lenger tid til å finne de igjen etter de er vasket. Før hadde jeg en kurv med sokkepar. Nå har jeg en kurv med sokker. Som regel går jeg i to forskjellige, er vel egentlig unntaket at jeg går i like sokker. De dagene feirer man litt.

 Middag, og alle andre måltider, blir viktige når man får barn. De må få nok mat, sunn mat, mat til riktig tid og mat de tåler. Da er det ekstra morsomt når barnet smiler og klapper mens du lager det. Da blir man stolt og føler seg som den perfekte husmoren. Når du da setter maten på bordet, får et surt blikk mens maten tygges og den fyker i gulvet fortere enn du selv får satt deg ned, da går det veldig fort over. Da er det tilbake til det man vil si når man tråkker på lego. Men ned på gulvet må man, plukke opp maten og tørke opp. Da nektes barnet noe annet, for man må tenke på oppdragelse, selv om man helst vil gi de en stor plate melkesjokolade så de blir stille og glad. Mens man ligger der på alle fire tenker man at barnet må jo spise, så kanskje man skal lage noe annet? Eller, maten spises vel så fort han blir sulten nok? Men han har jo gått halve dagen uten mat, så kanskje han streiker og sulter? Mange tanker som går gjennom hodet mens man ligger der på gulvet, og husk, du selv har ikke fått noe mat enda. Du er fortsatt sulten, men ingen bryr seg om det lenger. Nå må du finne ut hva du gjør med den sære, lille saken som sitter i en stol og klager over den hjemmelagde maten din. 
Til slutt spises som regel noe og du kan endelig sette deg tilbake og nyte den iskalde middagen din. Skål og takk for maten!



Ørene dine får også en helt ny toleranse for høye toner, men vær forsiktig, for noen ganger kan man stenge den ute og er du da ute blant folk, husk at de andre ikke klarer det samme. Den svake, duse lyden du hører i det fjerne, er en glass-knusende, skingrende monsterstemme for vanlige mennesker. De som ikke har barn. De som ikke skjønner at det ikke er noenting i forhold til hva de egentlig kan gjøre. Man må da prøve å innse at lyden er der og vurdere situasjonen. Må man forlate butikken når man endelig fant ett kupp, eller kan hylene tolereres,bare til man har betalt, det går jo så fort.? Bare man finner lommeboken da, for mens du leter etter den, detter bleier, flasker og ting du ikke vil at barnet ditt skal ha tak i ut av vesken. Når barnet da får tak i noe de vil ha, så blir alle de barnløse mennesken rundt glade, for barnet holder kjeft. Men du vet at den tingen må du ta ifra barnet og DA får de andre høre hvor høyt barnet egentlig kan skrike. Da blir ikke vurderingen om det kuppet så vanskelig alikevel. Man innser at man må forlate butikken. 

Og du trodde du visste hva rot var?! Ha! Annenhver dag ser leiligheten min ut som et horder house. Jeg hadde ikke trodd det gikk å rote så mye. Jeg må for første gang i mitt liv ha døren låst fordi jeg ikke kan ha folk her, ikke fordi jeg er redd for innbrudd.
Det er ikke vanlig ting som blir rot. Det er foreksempel en potteplante som blir gulvteppe, en lommebok som blir tømt og innholdet gjemt, en sminkepung som blir tømt og smurt utover, en milliard leker som kastes overalt!! 



Men uansett hvor mye mer jobb, slit, mindre søvn, uforklarlige flekker, sliten mor uten nydusjet hår, kjapp morgensminke og glemt bher det har blitt, så ville jeg aldri i hele verden byttet det å være mor mot noe annet! Folk skulle bare visst hvor mye som skjer i kulissene hos oss mammaer ♥

8 kommentarer

frk. Angell

25.01.2013 kl.23:31

Godt innlegg, kjenner meg igjen på MYE :p

Bente

26.01.2013 kl.02:19

Bra beskrivelse av hverdagen, kjenner den sååå godt igjen, har vel aldri hatt så renvasket gulv under kjøkkenbordet, mange ganger om dagen, til ingen nytte. En av favoritene til min lille prins var å snike seg på badet og lage en herlig blandinng av kattmat og vaskepulver - åssen han klarte å fordele blandingen jevnt utover hele badet forsto jeg aldri riktig. Nyt denne underbare tid, det går så utrolig fort.

Linn

26.01.2013 kl.23:35

For ett FANTASTISK innlegg Eline :D

Det kan vi mødre kjenne oss godt igjen i ja,hehe.

Den tøffeste jobben av de alle,men også den beste: å være mamma <3

Eline

27.01.2013 kl.20:30

Bente: Haha, moro med disse barna altså!

Eline

27.01.2013 kl.20:30

Linn: Tusen takk.
Ja, det er det beste og det mest slitsomme som fins :D

Eline

27.01.2013 kl.20:31

frk. Angell: Hehe, bra det ikke bare er her :)

Pappahjerte

29.01.2013 kl.13:24

Haha, jeg kan bare fortelle deg en eneste ting: Fast. Leser! Har ikke vært innom bloggen din før, men dette innlegget alene var alt jeg trengte. Du fører en herlig frekk penn og har flotte bilder attåt. Æ like!

Eline

29.01.2013 kl.16:11

Pappahjerte: Tusen, tusen takk :D Dette gjorde meg glad!

Skriv en ny kommentar

Eline

Eline

24, Oslo

Velkommen hit! Jeg startet denne bloggen da jeg fant ut at jeg var gravid sommeren 2009. Jeg skrev om graviditeten, interiør og hverdagen vår, men så mistet vi vår lille pike på grunn av en Hellp svangerskapsforgiftning i uke 29, 22. desember, så da ble det ikke mer gravidblogging. Jeg fokuserte da mesteparten av blogging på hverdagen etter vi mistet, interiør og oppussing av ny leilighet. Heldigvis ble jeg gravid igjen, og denne gangen gikk det bra. Nå er jeg mamma til verdens nydeligste lille gutt og til en liten engel i himmelen. Bloggen min har nå hovedfokus på livet som ung mamma, prosjekter og innredning av hus og hjem :) Tusen takk for at du tittet innom min blogg.

Kategorier

Arkiv

hits