Jeg blir sprø

Hei ♥
(Dette innlegget er ikke for supermammaer, eller bloggere som lager makroner og har seksti barn, som sitter som tente lys og elsker hverdagen sin)

Noen ganger tror jeg barn er plassert hos foreldre av ansatte på galehus, for at de enkelt skal få pasienter. For noen barn kan gjøre folk gærne. Jeg har en sånn. Lucky me. Før jeg fikk Adrian, når jeg satt der med to spontanaborter og en dødfødsel, kunne jeg drept folk som klagde over barna sine. Jeg tenkte bare "hold kjeft, din utakknemlige h*** og vær glad du har barn"
Weeeeell, that moment has passed. Jeg er takknemlig hver dag for at jeg endelig fikk barnet mitt, og et friskt barn, ikke minst. Men, dette er ikke en engel kledd ut som en liten gutt. Dette er Franco, som har returnert fra de døde for å se hvor mye som skal til før jeg klikker.

Jeg ville aldri ha valgt annerledes om jeg kunne, jeg elsker å være mamma og elsker barnet mitt. Sånn, da var det sagt. Men, ja, det er et men. Livet er søren meg ikke en dans på roser her i gården. Trassalder? Jeg skal gi deg trassalder, jeg!! I dag fikk jeg en monstertruck i øyet, og det var min feil, for jeg stod i veien for den usynlige luftbanen. Deretter satt dette lille monsteret og skrek meg inn i øret, for han var sint for at jeg lukket døren når det var han som skulle lukke døren. Jammen, for helvete da, vi kan ikke stå i gangen i fire dager og vente på at noen skal slutte å fikle med teppet og lukke døren!
Når det omsider roet seg, fikk bankbrikken min kjørt seg (den var ingrediens i en kake Adrian bakte. De øvrige ingrediensene var forsåvidt lipgloss og pudder) så nå er den så usynkronisert som den kan få blitt. Beklager, blir ikke noe lån betalt denne måneden.
Hyl har forøvrig vært en rød tråd gjennom hele dagen, og jeg har plutselig fått en gnagende hodepine som ble ekstra forsterket da hyl ble kombinert med å rive ned alle de nyvaskede, nybrettede klærne jeg hadde stablet så fint i skapet.


Vi var ett hyl unna at jeg ble aleneboer, med en miniatyrmann på verandaen. Når skal jeg få igjen for at jeg har vært konsekvent og streng hele veien?!! Når skal han skille seg ut fra de barna som styrer hele husholdningen hjemme? Virker nesten som dette ikke er verdt. Kanskje jeg bare burde gi etter på alt, for hittil har det blitt lite respons på konsekvent og sta mamma.
Kjenner en ørliten misunnelse på de jentemammaer (vet det ikke gjelder alle) som kan lure barna til å perle i noen timer, eller tegne. Her blir tegnearkene smeltet inn i bordet og stolene, og så plutselig er hele stua et stort tegneark. Og perlene blir lagt på utspekulerte steder, slik at jeg skal tråkke de langt inn i beinet når jeg fomler rundt her klokken halv seks om morgenen. 

Heldigvis har disse galehusene lagt inn en timer i disse monstrene, som gjør at de må legges etter hvert. Så, jeg er på randen til galskap, men sengetid klokken syv reddet oss begge på hegnende håret.

Så, jadda. Man ser snart ikke at jeg har farget håret brunt, for jeg stresser så mye at jeg sikkert mister alt håret til slutt uansett.
Jeg vet at andre, som kanskje har tre-fire barn, ikke syns jeg har så jævla mye å klage over. Ok, jeg ser den. Men, jeg utfordrer dere. Step into my crib, bo her et døgn med mr turbo, så skal vi se hvem som savner de fire barna sine. 

Men, for at dere ikke skal tro at jeg har laget en monster, så må jeg få med at han er utrolig morsom, snill, empatisk og sympatisk, (det er mye lettere å komme på disse sidene nå når han sover) og vi har det utrolig artig sammen store deler av tiden. 

Han er jo snasket mitt ♥



Meen.......

Ha en flott kveld, alle dere flinke mammaer, og alle dere andre, som sikkert gikk og steriliserte dere etter dette innlegget ♥

17 kommentarer

mari

28.01.2014 kl.20:45

Haha jeg elsker ærligheten din. Det er nok mange år til han skal gjøre deg gal, så hang in there!

Nina

28.01.2014 kl.21:05

Unnskyld at jeg ler,men ja jeg ler så jeg nesten griner.

Lurte selv på om jeg skulle være veldig ærlig om mine små tyranner i dag,for her tar det helt av og jeg brøler til barna mine.Hvem tør å innrømme at de brøler til barna sine så de står der med digre øyne å kikker på deg??

Men så er de herlige og da,og se på den skjønnheten din,smelt....

Ane

28.01.2014 kl.21:06

Hahaha, jeg må jo bare le når du tror at jentemammaer bare kan sette ungene til å perle noen timer!! Man kan sette dem til å perle i 5 minutter, også kan man bruke noen timer på å pille perler ut av hver jævla liten krink og krok i hele huset etterpå... :p Jeg kjenner meg igjen i alt her, og jeg har en datter! Det er same same, not so diffrent...

Ane

28.01.2014 kl.21:08

Forrsten, Nina, jeg både brøler, hyler og griner... And we are not alone!

Eline

28.01.2014 kl.21:35

Ane: Haha, bra det gjelder dere og. Men derfor jeg skrev 'de jentemammaene', for ante meg at det ikke er alle. Men vet om noen, og blir misunnelig til tider.

Eline

28.01.2014 kl.21:36

Nina: Dette hjelper å høre! Jeg brøler som f, men lite respons. Mulig naboene vurderer å ringe en og annen instans, men foreløpig ikke hatt noen på døra :-P

Eline

28.01.2014 kl.21:37

mari: Godt å høre! I hvert fall første del av kommentaren, hihi.

Bente

28.01.2014 kl.22:03

Når det stormer som værst prøver jeg, (legg til merke prøver jeg) å trekke pusten dypt inn, slippe den langsomt ut og tenke at jeg er jo faktisk superglad for at jeg har en frisk, kreativ og enivs unge som ikke godtar alt. Det er bare det at av og til hadde det gått litt enklere om ting ble på min måte. Hadde ett "pedagogisk" samtal med min prins på snart fem i dag. Hjem fra barnehagen, trøtte og slitne begge to, han kan bli litt tigergutt når han blir trøtt, men jeg vil ha ro. Så prata om at det var jo bra om vi ble enige om hvordan vi to vil ha det, foreslo at han sluttet med "bompingen " sin slik at jeg slapp å bli irritert og risken for brøling skulle avta. Joda han syns jo det var en bra ide. Kjente at jeg hadde kjørt litt over han, så spurte om han hadde en annen ide. Da kommer det - du kan jo bare slutte å brøle :)

Eline

28.01.2014 kl.22:07

Bente: Haha, ja, det var jo det problemet løst.
Får noen sånne easy fix løsninger fra Adrian jeg og, når jeg prøver å ha disse samtalene om hvordan vi vil ha det. "Hvis du gjør sånn, slipper vi at mamma blir sånn, og alt blir mye hyggeligere". Løsningen hans er den samme, "mamma kan bare slutte å gjøre sånn". Noooo, it doesn't work like that!

Vigdis

28.01.2014 kl.22:34

For et herlig innlegg, digger det!

Her er det også sånn, at når frøken på 19 mnd E(stor E)ndelig legger seg etter en sutrete nei-dag, så skulle jeg helst ønske hun satt og kosa med meg i sofaen. Rart hvor fort man "savner" dem likevel.

Beundrer deg masse som klarer å være sta og konsekvent, det kommer nok en dag der du får igjen for det :)

Nina

28.01.2014 kl.22:38

Du det har jeg tenkt og,at naboene må jo lure liksom....

fembarnsmamma

28.01.2014 kl.23:32

Jeg bare nevner at vår minste har gått under navnet "turbo-Mats" ganske lenge nå=) Og nå har tre års trassen satt inn.... Her er det trassing som kan vippe den roligste personen av pinnen=/ Og det med "jammen mamma jeg skulle jo gjøre..... Jeg skulle bare først...." Den er kjent...... Forrige helg så gikk han i taket for at han ikke fikk lov til å kaste papiret fra sjokoladen (som han fikk vrælt seg til i kiosken) nedover tribunen i hallen når vi så på storebror spille cup. Vi voksne fikk mange medfølende blikk og klapp på skulderen. De fleste har vært der, men vi har vært der 4 ganger før...... Begynner å få litt nok nå altså=/

Knirkemamma

30.01.2014 kl.14:21

Takk for at du fikk meg til å føle meg tilsynelatende sain igjen!! Godt d ikke bare er hos oss det kan gå en kule varmt :)

Line

30.01.2014 kl.20:44

"Nei, dette tror jeg ikke Eline, han er jo sååå skjønn..." haha:)) Slike kommentarer fra besteforeldre husker jeg var det aller værste oppi de værste tidene:))

Been there, done that liksom, bare at her var det datteren som var værst... sønnen kunne sitte og tegne og perle i timesvis, haha, så det er ingen garanti og få jenter:)

På bilturer satt sønnen og sang og så ut vinduet uansertt om vi kjørte i 10 min eller 2 timer, mens snuppemonsteret hadde vridd seg ut av stolen innen 5 min og lå på gulvet og hylte!!

Herreguuud, jeg husker denne tiden... ringte mannen på jobb og lurte på om han kunne kjøpe med sånn myk hjelm på veien hjem, for snuppemonsteret lå under bordet og skallet hodet i gulvet av sinne:o

Og det er slik enda - nå er de 15(jente) og 16 (gutt), og bortsett fra det med hjelm og skalling så er det fortsatt jenta som er GAL, hahaha:))

KOS deg i kaoset, og lær deg og telle til 100 FØR du tilter - og tilte kommer du til og gjøre ofte:))

Sikkert ingen trøst dette - men du, det går over, hohoho:))

LYKKE TIL!

Musefletta

31.01.2014 kl.08:33

Hahaha! Story of my life.

Og ja, jeg fikk sjokk.. Storm var aldri i noe trass før han var vel 5år..

Nå derimot.. jeg kunne like gjerne hatt huset fullt av grinete tenåringer..!

Trym ble hysterisk for at han ikke fikk godis i matpakken sin i dag.. I går brøt helvete løs for at knekkebrødet knakk i to.. jeg gir opp.

;)

Stine

01.02.2014 kl.23:58

Huff, det er så kjent. Enda jeg er jentemamma. Men hu største kan virkelig teste grenser til det ytterste noen ganger. "Trassalderen" har vart i snart 3 år, og grensene har blitt strekt til det ytterste! Og vi er langt i fra i mål enda. Har du hørt om høysensitive barn? Jeg er iallefall overbevist om at hun er det. For her skal det ikke mer enn et skeift blikk før verden hennes går i grus, hun vil aldri se meg igjen og helst bytte familie... Såe... "Sånn går no' dagan"

Hører det går over om sånn ca 20 år ellerno...

Eline

02.02.2014 kl.22:55

Såå glad dette ble tatt godt i mot, og ikke resulterte i at alle mine lesere ringte barnevernet. Vi elsker jo barna våre, men det må da være lov å fortelle at alt ikke er som på film.
Veldig gøy at dere deler deres historier, artig å lese.
Ha en flott kveld, alle sammen.

Skriv en ny kommentar

Eline

Eline

24, Oslo

Velkommen hit! Jeg startet denne bloggen da jeg fant ut at jeg var gravid sommeren 2009. Jeg skrev om graviditeten, interiør og hverdagen vår, men så mistet vi vår lille pike på grunn av en Hellp svangerskapsforgiftning i uke 29, 22. desember, så da ble det ikke mer gravidblogging. Jeg fokuserte da mesteparten av blogging på hverdagen etter vi mistet, interiør og oppussing av ny leilighet. Heldigvis ble jeg gravid igjen, og denne gangen gikk det bra. Nå er jeg mamma til verdens nydeligste lille gutt og til en liten engel i himmelen. Bloggen min har nå hovedfokus på livet som ung mamma, prosjekter og innredning av hus og hjem :) Tusen takk for at du tittet innom min blogg.

Kategorier

Arkiv

hits