Artikkelen om meg // Mammanett

Hei♥

Jeg fikk en mail fra Mammanett om de kunne publisere arikkelen om meg p nytt. Det syns jeg bare er fint, for jeg fikk flere hundre mailer etter den ble publisert sist fra andre i samme situasjon. Det var helt rrende og jeg er s ufattelig glad for at noen kan finne trst i at jeg deler vr historie, bde p blogg og i blader etc. Jeg syns ikke ddfdsel og spontanaborter skal vre et tabu tema, det skjer med mange og man fler seg fryktelig alene og knuset nr dette inntreffer. Jeg hper dere som har vrt igjennom lignende kan finne en trst i meg og min opplevelse og se at selv om man aldri glemmer, og selv om sorgen aldri blir borte, kan man lre seg leve med tapet av sitt barn. Man m bare det. Verden stopper bare for oss, men ikke for resten, s man m finne en mte f dette til bli en del av historien og livet, men ogs klare leve videre og vite at rene leger noen sr, i hvert fall i en viss grad.

Jeg tenker p min lille Victoria hver dag, det skulle vrt to barn her, men jeg er s uendelig takknemlig for han jeg fikk og han skal vokse opp med viten om en storesster i himmelen♥

Artikkelen kan dere lese HER.

Victoria min♥



Ha en fin kveld, alle sammen♥

2 kommentarer

Leste nettopp artikkelen om deg. Fikk helt frysninger og har klump i magen...men tilslutt s er jeg s utrolig glad for at det gikk bra med gutten din. Jeg har opplevd mye av det du har, med en spontanabort, etterfulgt av et barn i magen med alvorlig hjertefeil..han ble fdt- operert, vi ble glad i han og s dde han plutselig 2 mnd gammel. En uendelig sorg. Etter dette var det eneste jeg ville bli gravid p nytt og nr snuppa kom nyaktig 1 r etter hans begravelse s var det en stor trst i sorgen. Syns det er vanskelig nr noen spr meg hvor mange barn jeg har...kanskje bare i forbi farten eller f.eks en sprreunderskelse eller noe...og jeg M svare 3 (har en strre gutt ogs)..og s typisk: "3 barn du...woow, begynte du tidlige? Da m det vre liv og rre hjemme!!" og s m jeg liksom forklare at...han ene dde.... det er kjipt, men det er kjipere lyve si at jeg har 2 barn- da fr jeg drlig samvittighet. Off nei, n prata jeg bare om meg. Men kjente meg ihvertfall veldig igjen i de flelsene om at kun det f et levende frisk barn kan vre en hjelp i sorgen. Klem til deg!

Eline

22.03.2014 kl.13:42

LevLogisk: S utrolig hyggelig at du tok deg tid til skrive. Jeg fler akkurat det samme nr det kommer til antall barn. Fr drlig samvittighet av si 1, men blir ogs s absurd nr jeg begynner legge ut historie etter historie som om jeg snakker om hva som helst. Hat fortalt historien s mye at det gr p autopilot, s virker helt flelsesls til slutt. Men snn blir det, min mte distansere meg og prve leve videre. S glad for at dere ogs prvde igjen. Det er den beste trsten i sorgen. Stor klem

Skriv en ny kommentar

Eline

Eline

24, Oslo

Velkommen hit! Jeg startet denne bloggen da jeg fant ut at jeg var gravid sommeren 2009. Jeg skrev om graviditeten, interir og hverdagen vr, men s mistet vi vr lille pike p grunn av en Hellp svangerskapsforgiftning i uke 29, 22. desember, s da ble det ikke mer gravidblogging. Jeg fokuserte da mesteparten av blogging p hverdagen etter vi mistet, interir og oppussing av ny leilighet. Heldigvis ble jeg gravid igjen, og denne gangen gikk det bra. N er jeg mamma til verdens nydeligste lille gutt og til en liten engel i himmelen. Bloggen min har n hovedfokus p livet som ung mamma, prosjekter og innredning av hus og hjem :) Tusen takk for at du tittet innom min blogg.

Kategorier

Arkiv

hits