Reise med barn // Lite helvete

Hei ♥

På fredag stenger jobben min en uke, så da reiser vi avgårde med familien til Ungarn. Mamma har jo sommerhus der, så det er det perfekte reisemål nå.

Jeg har lest en del mammabloggeres tips om "reise med barn". Huske underholdning til fly, snacks, solkrem etc. Well, let me tell you something. Noen ganger virker barn som de er avkom av Satan. Da gir de fint faen i om de har en ipad og noen gulrøtter foran seg. Jeg vet (ved å sitte på fly med andre jævelbarn og høre på dem mange ganger) at jeg ikke er den eneste i verden som ikke alltid klarer å overmanne min lille treåring. Jeg er en streng mamma, og han oppfører seg som regel fint og takker for seg og ting han får, men noen ganger innser han at jeg ikke får gjort noe. Jeg kan ikke kaste han ut av vinduet på flyet, for da blir mamma buret inne. Dette vet Adrian. Dette vet Adrian å utnytte.

Men tanke på Ungarnferien som kommer om tre dager, fikk jeg et lite snev av angst ved å mimre tilbake til første uken i juli når vi var i Hellas, eller Spania tidligere i år eller Tyrkia i fjor. Å fly til Los Angeles med Adrian da han var 6 måneder var ikke noe problem. Vi fløy i 18 timer, men lille busse bare sov. Nå sover ikke monsteret lenger, så er det fire timers flytur, er det det. Og da er han våken i fire timer.

Det starter som regel med at Adrian må tisse akkurat i det beltet må festes og vi skal lette. Da har han vel og merke nettopp tisset før vi satt oss ned. Når jeg sier det ikke går nå, sier han at han må tisse i setet. (Husk gjennom denne fortellingen, at Adrian går ut  når han skal til flyet. Det betyr at flyet er ute, og ute har vi ute-stemme. Inne på flyet) Da snur halvparten seg og lurer på hvor mye urin den lille mannen kan produsere og sjansen for at noe renner frem til dem. Jeg må da forsikre de andre, ved å snakke høyt til Adrian så de hører, at han nettopp har tisset.

Når den faren er avverget og vi kommer opp i luften, er det god stemning. Dette varer maks en halvtime, for da er han lei alle lekene han har med, ipad er tom for batteri, setet til den ved siden av ser mer fristende ut enn hans og håret til alle foran er perfekt å kjøre bil i. Den eneste bilen han ikke er lei av. Den største.
Jeg løfter han ned, forteller at han ikke skal plage de foran, og de smiler og sier: "det går helt fint". Vel, etter gang nummer 149, sier de ikke det lenger. De snur seg ikke engang. Man ser de sitter og rister. Må få inn her at jeg IKKE er en mamma som syns det er sjarmerende at barnet mitt gjør sånne ting på fly, for jeg hater det selv med andres barn, men han kan både kaste ting, skrike og klatre, så det er begrenset hva jeg får avverget.

Nå den tid kommer at Adrian blir overtrøtt, men nekter å sove, begynner virkelig moroa. Da kommer disse flyvertinnene med små sjokolader og smiler og forteller hvor søt han er. Bitch, han blir ikke søtere av den sjokoladen. Du vekker Satan i han, og han KOMMER ALDRI TIL Å SOVNE. Etter hvert forstår de at denne utdelingen av mat, bare går utover dem selv og foringen avtar. Det merker Adrian og begynner å etterlyse servering som foregikk flere ganger tidligere. Jeg må da forklare at det verken er lørdag eller bursdag, og det kommer ikke mer sjokolade. Husk at i tillegg til dette, driver han fortsatt og planlegger bilkjøring på de andre passasjerene og forteller høylydt om at han har guttetiss og mamma har jentetiss. Han slenger også med at noen av damene der har mistet puppene sine. Han er ordentlig bekymret og sier at "hun damen der mistet puppene sine. Vi må finne de" Kan tro det er populært blant de flatbrystede passasjerene.

Oppi alt dette vifter jeg med smokker, ipader, snacks og alt annet jeg kan tenke meg. Til slutt blir jeg jo ordentlig sint, det må til, men de situasjonene vil man gjerne unngå, for da får hele flyet med seg hvilke virkemidler man desperat bruker for å få fred og hører reaksjonen til en sint treåring som tror han er sjef. Adrian vet når nok er nok, men gir seg aldri uten kamp, selv om han vet han ikke kommer noen vei.

Nei, det er ikke altid så jævla artig å reise med barn. I hvert fall ikke når de er tre år og man ikke har to foreldre med på samme tur. Derfor har vi nå en liten prat (slik vi alltid har) om hvordan man oppfører seg på fly, selv om man kjeder seg.

Men det har alltid gått fint. Eller så fint som det kan, med en nogenlunde oppdragelse. Så vi skal ikke slutte å reise, for det elsker vi! 

I Los Angeles.

I Ungarn.



I Tyrkia.



I Spania.



I Hellas.



Og snart Ungarn igjen! Wish us luck!

Ha en fin kveld og husk å meld dere på konkurransen om å vinne en bag dra Day Birger et Mikkelsen.

 

2 kommentarer

Line

29.07.2014 kl.23:37

Hahaha - good luck! ツ

Og fiiiin ferie, det blir nok kos!

Ida

30.07.2014 kl.13:46

Har akkurat kommet hjem fra USA tur med en 3 åring som sluttet med bleie i juni... Vi sa bare at kapteinen hadde bestemt at på flyet måtte alle varm ha på bleie. Og siden guttungen har fått med seg at kapteinen er en viktig person, ble det faktisk ikke noe protester. Ellers kan jeg anbefale å kjøpe en liten pose med vanlig Lego... Det slo hvertfall an her. Er noe han ikke har å leke med til vanlig, bruker tid på å bygge og så ble det en gravemaskin. Alt vår gutt elsker...

Skriv en ny kommentar

Eline

Eline

24, Oslo

Velkommen hit! Jeg startet denne bloggen da jeg fant ut at jeg var gravid sommeren 2009. Jeg skrev om graviditeten, interiør og hverdagen vår, men så mistet vi vår lille pike på grunn av en Hellp svangerskapsforgiftning i uke 29, 22. desember, så da ble det ikke mer gravidblogging. Jeg fokuserte da mesteparten av blogging på hverdagen etter vi mistet, interiør og oppussing av ny leilighet. Heldigvis ble jeg gravid igjen, og denne gangen gikk det bra. Nå er jeg mamma til verdens nydeligste lille gutt og til en liten engel i himmelen. Bloggen min har nå hovedfokus på livet som ung mamma, prosjekter og innredning av hus og hjem :) Tusen takk for at du tittet innom min blogg.

Kategorier

Arkiv

hits