Barnemishandling // Grep I Hverdagen

Litt rlig blogging....

Et tema som opptar meg veldig er barnemishandling og dyremishandling. Det er virkelig det verste jeg vet, og jeg kan sitte og grte i mange uker p grunn av ting jeg leser eller ser. Det er grusomt og det skjer for mye av det. Jeg skulle virkelig nske jeg hadde muligheten til gjre noe mer med dette. pne et fantastisk barnehjem og dyrehjem, men den konomien har jeg desverre ikke. Selv om jeg virkelig sliter med disse tingene, og ikke forstr at noen kan gjre slikt med sine barn, tenker jeg ogs p meg selv som mor nr jeg leser om snt. Jeg kunne aldri ha vrt ond med barnet mitt eller gjort noe fysisk, men noen ganger klikker man virkelig. Jeg tar meg selv i vre den kjefte-mammaen jeg ikke vil vre og jeg er skyld i at min lille gutt blir frustrert og lei seg. Det er helt forferdelig, men noen ganger fr man nok. Skriking, svarer tilbake, hive ting rundt etc. Det gr en grense og da blir det kjefting, inn p rommet og trer. Man vil jo ikke ha det snn og nr jeg ser den lille gutten vre s lei seg, fler jeg meg helt mislykket etterp. Jeg kjempet s hardt for f barn, i mange r, og s skal jeg bli s oppgitt og frustrert over den gaven jeg har ftt?! Det er jo ikke riktig, men samtidig kan jeg ikke lukke ynene for oppdragelse og frustrasjonen som oppstr, bare fordi jeg er uendelig glad i barnet mitt. Det gagner ingen, i hvert fall ikke han i lengden. S da m man telle til en million inni seg, mens man biter jeg i leppe og skriker innvendig, alt for unng brle ut som hufsa til barnet sitt.

Det krever tlmodighet. Tlmodighet har jeg svrt lite av fra naturens side, men det har kommet seg betraktelig etter jeg fikk barn. Bare det at Adrian ikke fr p seg skoene om morgenen, gjr at det klikker inni meg. Han str og trkker foten ned hundre ganger mens han ser p noe annet, BARE SE HVA DU GJR!!! (har jeg lyst til skrike), men det kan man jo ikke. Jeg holder det inni meg og prver holde en rolig tone og be han flge med, men har merker jo at jeg stresses. Slik m man holde p hele dagen. De m snakkes til, men man kan heller ikke legge opp en dag som starter med kjeft.

Poenget her er at jeg har gtt litt i meg selv. De fleste barn har det jo fint, men jeg skal gjre mitt for at mitt barn fr det enda litt bedre. Sm grep som gjr dagen enklere, er viktig.

Vi har begynt med st opp ti minutter fr. Det er hardt, for hvert minutt teller som timer nr det kommer til svn. Men, det har utgjort en stor forskjell her. Planen er fortsatt at vi skal vre ute av huset 06:30, men de ekstra minuttene gjr at jeg ikke blir stende i gangen, fullt pkledd, mens jeg roper at Adrian m forte seg litt. Vi har hatt for mange morgener hvor jeg sier "N m du st i ro, s jeg fr tatt p deg buksa" eller "Dette er siste sjanse, n tar du p deg skoene, vi har drlig tid". Vel, det er vel i bunn og grunn ikke Adrian sin skyld at vi har drlig tid. Jeg kan st opp fr, vekke han fr og starte alt litt fr. Det har jeg begynt med n, og det funker. Selvflgelig kan han klare surre bort de minuttene innimellom, men da fr vi heller ligge ett par minutter etter skjema den dagen.

Jeg har ogs bestemt at jeg ikke skal endre p avlevering i barnehagen. Da ligger klokker og mobil igjen i bilen, og det tar den tiden det tar. Hittil har jeg aldri kommet for sent til jobb, og Adrian merker om jeg str og tripper og helst vil lpe videre. S jeg flger han inn til frokost. Vil han ha meg der litt, blir jeg der litt, vil han at jeg skal g, s gr jeg. Det er snakk om fem-ti minutter og det er vel verdt det. Han er blid og fornyd og morgenen har ikke bare vrt mas og styr.

Jeg er et listemennenske. Jeg liker ha alt skrevet ned og n har jeg inkorporert Adrian i det. Hver kveld skriver vi en liste med hva vi trenger i butikken dagen etter. Han prver slenge p sjokolade og is, blir nedstemt ,og vi m ha en liten diskusjon. S blir vi enige, det er ikke lrdag, og lista str som den str. Adrian fr da en egen, med de tingene han skal finne i butikken, og handling etter barnehagen har gtt s mye enklere. Han er sliten etter en lang dag, s det da vite litt hva som skjer, tror jeg hjelper. Vi gr med hver vr liste og p hans er det vare og tegning. Da finner han det han skal ha og blir s stolt nr han brer det frem til vogna. Da er han blid i butikken og maser ikke om noe ekstra.

Nr vi kommer hjem kan Adrian vre sliten, grinete og ikke s gira p hre etter. Da flger vi skjema med middag frst, og har denne praten jeg fortalte dere om tidligere hvor vi bare fokuserer p dagen og det vi vil fortelle hverandre. Etter vi har ryddet da, kan han gjre litt hva han vil frem til legging. Alt er jo presset inn i et tidsskjema, men jeg vil ikke at det direkte skal pvirke han. Jeg har virkelig merket forskjell og jeg klarer vre blid-mamma stort sett hver dag, nr vi har en egen tid til hver ting. Han forteller hva som plager han og vi blir enige om lsinger. Det er utrolig hvor mye de plukker opp av smting i hverdagen, s n skal jeg prve endre noen ting hver dag. Til slutt fr vi en litt bedre flyt og jeg kan fle det litt bedre p kvelden nr jeg sitter her og han sover.

Da vasker jeg, legger frem klr, tegner og renskriver handlelister og legger frem skift til barnehagen.

Kanskje ikke s mange av dere som har styr p morgenene og fler dere kjefter for mye, men jeg gjr det, og jeg vet noen andre deler den frustrasjoen. Dette har i hvert fall fungert her, og jeg skal fortsette g litt i meg selv som mamma hver kveld og se hva jeg kan gjre for gjre vr hverdag bedre.

Mams og Bebs♥

Det er ikke bare, bare med barn, men nr man velger f dem, har man et ansvar om gi de en trygg og god oppvekst hvor de fler kjrlighet er det de har rundt seg. Denne jobben slutter aldri, s man m jo faktisk innse at man ikke er perfekt. Selvflgelig har barna til de fleste jeg kjenner det veldig fint, men vi kan alle endre p noe. Og det hjelper :)

Ha en fin kveld♥




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Eline

Eline

24, Oslo

Velkommen hit! Jeg startet denne bloggen da jeg fant ut at jeg var gravid sommeren 2009. Jeg skrev om graviditeten, interir og hverdagen vr, men s mistet vi vr lille pike p grunn av en Hellp svangerskapsforgiftning i uke 29, 22. desember, s da ble det ikke mer gravidblogging. Jeg fokuserte da mesteparten av blogging p hverdagen etter vi mistet, interir og oppussing av ny leilighet. Heldigvis ble jeg gravid igjen, og denne gangen gikk det bra. N er jeg mamma til verdens nydeligste lille gutt og til en liten engel i himmelen. Bloggen min har n hovedfokus p livet som ung mamma, prosjekter og innredning av hus og hjem :) Tusen takk for at du tittet innom min blogg.

Kategorier

Arkiv

hits